Om oss

Allerede i 1880 samlet grunneierne mellom Øyer og Ringsaker seg for å leie bort elgrettighetene på sine eiendommer, og vi er derfor landets eldste grunneierlag.

Våre vedtekter (sist oppdatert 2023)

Vi har et jaktbart område på ca. 135 000 mål, inkludert 35 000 mål i statsallmenningen. Etter avtalen fra 1969 har vi nemlig som eneste grunneierlag i Norge rettighetene til jakt og fiske (samt private setre) på statsallmenningens grunn.

Opp gjennom årene har foreningen gjennomført ulike tiltak, både for vilt og fisk. Det har blitt satt ut fisk og hare, blitt gitt tilskudd til skogsveier, bygget veier og demninger, bygget egen hytte, skogpleie, gjødsling av setervanger, samlekveer for sau og mye annet.

Hovedmålet vårt er å sørge for en bærekraftig bruk av vårt utmarksareal. Det inkluderer utarbeiding av bestandsplaner for vilt og avskytingsplaner, viltpleie, utarbeidelse av viltkart, tiltak for å sikre leveområdene for viltet, sikre sårbare områder, fredning av arter i perioder, utsetting av fisk, bedre gyteforhold, prøvefiske, pH – verdier og registreringer av viltbestanden. Vi legger til rette for utøvelsen av jakt og fiske og gjennomfører ulike tiltak for sikkerhet i forbindelse med jakt, bl.a. informasjonsplakater.

Vi sørger også for oppsynsvirksomhet i hele området, også fjellet, og er høringsinstans for kommunale planer og utbyggingsplaner. Vi vurderer mange innspill som berører marka; hundekjøringsløyper, nye stier, forslag til nye skiløypetraseer, jaktprøver, Røde Kors-øvelser, skolearrangement, ungdomstiltak, facebookgrupper osv.

I tillegg har også foreningen opp gjennom bidratt på andre fronter med f.eks. bidrag til Fåberg kirke, Fåberg private pleiehjem og Nasjonalforeningen.

OPPSYNSMANN

Foreningen lønner en egen oppsynsmann som blant annet håndterer søknader om rådyrkort. Han kan kontaktes ved evt. spørsmål.

Gunnar Nyhus
E-post: g.nyhus@online.no
Tlf. 481 23 787

NY GRUNNEIER?

Ved endring av eiendomsinformasjon, f.eks. ved salg eller arv, må vi ha oppdatert informasjon på ny grunneier. Informasjonen under meldes inn til styreleder, Hans Petter: HPNyseth24@gmail.com.

Send inn:

  1. Fullt navn
  2. Gateadresse
  3. Kontonummer
  4. Gnr. Bnr
  5. E-post
  6. Telefonnummer

SAMARBEIDSPARTNERE

  • Lillehammer kommune
  • Landbrukskontoret
  • Fjellstyret (kommunen)
  • Nabokommuner
  • Stat, Fylkeskommune
  • DNT – stier og skiløyper
  • Kraftselskapet , Mesnavassdraget
  • Skogeierlaget
  • Lillehammer Landbruk
  • Hytte / velforeninger
  • Idrettslag
  • Røde kors
  • Utbyggere
  • Skoler
  • O-klubben
  • Jeger og fiskeforeninger
  • Naturvernforeningen
  • Historielaget
  • Politi
  • SNO
  • Beitelaget

Historikk

1880: 6. nov etableres foreningen. Grunnleggerne var Erik Smestad, Iver Krf. Jørstad og Thorvald Fliflet.

1907: Det ble dannet en forening for elgjakt og en forening for småviltjakt med hvert sitt styre.

1916: Foreningene ble slått sammen under navnet Fåberg Østsides Jaktforening

1918: Ikke bare jakt, men foreningen var også sterkt engasjert i skogspørsmål. P.H. Granlund ble ansatt som herredskogmester i Fåberg og fungerte i tillegg, som jaktoppsyn i mange år, med godtgjørelse fra foreningen.

1921: Vedtak om å gi bidrag til skogkulturarbeid, som medlemmene utførte innen foreningens område.

1929: Besluttet forsøk med skogplanting ved Løvsåsen med 4000 gran- og furuplanter. Senere ble det også sådd bjørkefrø.

1931: Nye fiskeregler på østsiden.

1932: Vedtak om innføring av fiskekort og kjøpe ørretyngel.

1932: Vedtak til regler for utbetaling av bidrag til skogsveier.

1933: Vedtak om å yte bidrag til opphjelp og fremme av sæterlivet, til veier, grøfting i havnestrekninger og annen forbedring av beitet. Bidraget ble satt til kr 100 pr. sætervang, senere kalt seterbidrag.

1934: Innhenting av statistikk over bestand og beskatning vedtatt.

1935: Ny skogsak tatt opp. Arbeidet for å få skogene på østsiden oppmålt, kartlagt og forstlig taksert.

1937: Norges Geografiske Oppmåling ble gitt oppdraget for kr 3.000.

1937: Foreningen ble meldt inn i Gudbrandsdalens krets av Oppland jaktråd.

1952: Foreningen meldt inn i Oppland fylkes Jakt- og Fiskeforening.

1956: Foreningen tok opp forurensningsproblemet på Nordseter, påtalte det ovenfor hotellene og fulgte opp med dokumentasjon gang på gang.

1963: Gitt tillatelse til bruk av rothenon til bekjempelse av ugrasfisk og behandling av Abbortjern med etterfølgende utsetting av ørret. Rothenon er et kjemikalie fra derrisrot og svært giftig for fisk. Det ble benyttet til å ta ut blant annet gjedde og annen uønsket fisk.

1964: Foreningen meldt inn i den nye Samarbeidsordningen for jakt og fiske i fylket, som igjen er med i en lands-sammenslutning.

1966: Nye fiskeregler, som bidro til å drive en mere effektiv fiskekultivering.

1967: Foreningen fikk satt opp sin egen hytte langs Nevelosvegen ved Nevelvatnet.

1969: Treningsfelt for fuglehunder opprettet på innersiden av Nevelfjell, etter avtale med skogforvalter og hamneberettigede.

1969: Avtalen om Fåberg Østfjell gikk ut på: De bruksberettigede anerkjente området som statsalmenning, slik at Direktoratet for statens skoger tok området under forvaltning som sådan og oppnevnte fjellstyre. Staten anerkjente privat eiendomsrett til samtlige setervoller innen Fåberg Østfjell. Staten gikk med på at jakt og fiske i området som før, skulle disponeres av foreningen. Jakt- og fiskekultivering skulle imidlertid skje i samråd med fjellstyret og festeinntektene for hyttetomter skulle i sin helhet gå inn i fjellkassen.

1970: Per Ensby med sønner bygde en ny demning ved Rautjern.